I dag bestilte jeg kake til avskjedsdagen på jobb. (Jeg regner med at vi ikke får noen kake av ledelsen, pga dårlig råd…) Det er faktisk tre stykker som har siste arbeidsdag på fredag, og alle skal flytte til oslo. Bilde av kaka poster jeg selvsagt så snart jeg har det!

Ellers så er jeg blitt veldig fascinert av filmen Rottenetter sin markedsføringskampanje.  De har laget et såkalt ARG(Alternate reality game – alternativt virkelighetsspill). Spillet går ut på at du må velge god eller dårlig side, velger du god kan du vinne 250 000 kroner til et veldedig formål, velger du dårlig side kan du vinne 250 000 kroner til deg selv. Så må du samle koder som du finner på diverse nettsteder, i aviser, på reklameboards o.l. Etterhvert vil vi få oppgaver som man må løse innen et vist tidsrom. Alt for å få mer poeng, selvsagt. Men jeg har altså brukt en del tid på å finne disse kodene, og tror at jeg nå har alle som har kommet ut så langt. Men det kommer stadig flere, og premieren på filmen er om litt over tre uker. Lysten på å prøve selv? Gå inn på rottenetter.no

Lykke til!

AaFK

Jeg sitter nå på Color Line Stadion. Dvs Aalesunds stadion i, duh!, Ålesund. Cupkampen mellom Aalesund og Stabæk skal snart starte. For første gang har jeg vært smart nok til å ta med meg laptop. For i 3 av 4 tilfeller er en fotballkamp kjedelig. Sier jeg som egentlig er glad i fotball. Men jeg ser bare kamper hvor jeg A: vet at minst et av lagene spiller underholdende fotball, eller B: heier på et av lagene (dvs: Follo, Viking eller Arsenal)

Men nå skal Aalesund-Stabæk altså spille, og jeg må vel ærlig innrømme at jeg forventer en kjedelig kamp. Derfor har jeg altså med meg laptop, så jeg kan sitte på nettet. Jeg nevnte vel kanskje ikke at jeg er på jobb? Det er jeg altså. Jeg skal overvære kampen, og rett etterpå skal jeg intervjue spillere og trenere(eller i hvert fall filme mens reporter Rune Hustad intervjuer).  Akkurat nå er jeg vannvittig trøtt, uten at jeg har noen som helst grunn til det. Jeg ble vekket klokka halv ni av hurtigruta på vei ut fjorden. Den liker å melde fra når den kommer og går, uavhengig av om det er tidlig på en lørdag. Da klarte jeg selvsagt ikke sovne igjen.

Jeg henta meg akkurat en kopp kaffe og en solskinnsbolle. Noen frynsegoder skal man ha som sportsjournalist. Men jeg likte maten til Viking bedre. De serverte alltid pizza fra Pizzabakeren.

Alle andre sitter rundt meg og prater fotball. Veldig fotball. Men jeg kan ikke nok til at jeg kan bidra. Så da sitter jeg heller i et hjørne på pcen og venter på at kampen skal starte. Det er forøvrig en annen kamp jeg er mer interessert i, og det er lokaloppgjøret i andre divisjon, mellom Follo og Drøbak/Frogn. Den starter også fire, og kan følges her.

Nevnte jeg forresten at jeg får 100% overtid for å sitte her og skrive på bloggen min? Takk, NRK!

OPPDATERING(klokka 16:35): For en kamp! 1-1 nå, og mange store sjanser og kjempesvingninger i spillet. En underholdningskamp av de sjeldne!
OPPDATERING(klokka 1900): AaFK vant 3-1 over Stabæk, og fra 30 minutter og utover var det en kjempegod kamp.

Akkurat nå står albumet Up From Below, til Edward Sharpe og the Magnetic Zeroes på, etter å ha kommet over en anbefaling på en blogg. Fantastisk musikk, og jeg anbefaler den hjertelig videre!  Hybelen er støvsugd og vasket, og en heineken er poppet. Jeg sitter tilbakelent i en stol og slapper helt av. Vurderer faktisk å legge meg tidlig i dag. Stå opp tidlig og jogge i morgen. Jo, det høres ut som en god plan.

For å kort oppsummere uka som har gått, så er ordene stress og kjedsomhet beskrivende ord. Jeg har nemlig hatt produsentvakter, dvs at jeg har ansvaret for tv-sendinga. Og om sommeren så er det svært lite å gjøre i store perioder på jobb, med unntak av en time eller to hvor ALT skjer på en gang. Da blir det stress, fordi man har kobla hjernen helt ut i en to-tre timer og nå plutselig har behov for en tankekapasitet på høygir. Men det går nå på et vis.

Det er nå en uke igjen av min væren på nordvestlandet.  Jeg føler litt vemod, men samtidig en glede og forventning til det som kommer. I morgen skal jeg jobbe fotball på cupkampen mellom Aalesund og Stabæk. Søndag skal jeg pakke alle esker og ting ut i bilen. Litt tidlig, ja, men jeg må se om jeg får plass til alt. Kanskje jeg må sende en eske eller to med posten. Men jeg tror at det skal gå bra, akkurat.

That is it. Jeg kan jo også nevne at jeg NOK en gang har klart å pådra meg purregebyr på biblioteket. Jeg klarer bare ikke venne meg til at det bare er tre dagers lånetid på dvd’er og ikke en uke som jeg er vant med. Jaja, det blir billigere enn å leie uansett.

Var forresten innom polet i dag. Det er faktisk første gang jeg er innom polet i Ålesund, noensinne. Litt merkelig, akkurat det. Fotografkollega Bernt anbefalte meg et øl, og da måtte jeg jo smake. Duchy Originals Organic Select Ale. Ganske godt øl, men ikke noen ny favoritt.

Det er veldig herlig å ha sånne dager innimellom. Det er alltid diverse vedlikeholdsarbeid på det tekniske utstyret som bør gjøres, og på slike dager så får man gjort litt av det. Jeg fikk også planlagt litt dagene fremover, slik at det blir litt lettere å være meg de neste dagene. Torsdag og fredag skal jeg gjøre opptak til Norge Rundt. Men jeg tror faktisk at jeg må holde innholdet i den saken hemmelig, slik at ingen andre medier slår det opp. La meg bare si at det er en veldig typisk Norge Rundt-sak.

Ellers så har jeg faktisk begynt å se litt film igjen. Jeg vet ikke hva som skjedde, men filmlysten har liksom ikke vært helt tilstede den siste måneden eller to. Men i dag så jeg Michael Hanekes Ulvetid, og den mannen kan det å lage god film!  Ser frem til når hans “Weisse Band” blir å se på norske kinoer. Hvis den da ikke går rett på dvd.

Mira Craig signerer autografer (Foto: Stig Morten Waage/NRK)

Giske er en bitteliten øy utenfor Ålesund, med ca. 600 innbyggere. En dag i året blir den lille øya forvandlet til en stor festival. Det spesielle med den er at alt i utgangspunktet er gratis! Det blir oppfordret til å gi en slant når man går inn, og man kjøper drikke inne på området, men ellers koster det ingenting.

Jeg dro ut dit i dag for å lage reportasje til dagsrevyen. Jeg var der forresten i går også. Tok en liten prat med Maria Mena, som spilte på festivalen. Veldig hyggelig jente, som virka veldig jordnær og mulig å prate med. Tok også et intervju med Lars Berge Giskeødegård og Ante Giskeødegård, medlemmer i gruppa The Margarets og ildsjeler og arrangør av Sommerfesten.

I dag startet dagen min med en liten prat med Jan Eggum, som også viste seg å være en svært hyggelig og imøtekommende mann. Deretter fikk jeg prata litt med Mira Craig, som var litt mer den “gangsta”-typen menneske. Mye latter og spøker og ikke spesielt dype svar. Etterhvert fikk jeg også til et intervju med Grand Prix-helten Alexander Rybak. Han virket på en måte veldig koselig og søt. Men på den annen side virket han veldig koselig og søt. Om du skjønner.

Det er jo selvsagt veldig morsomt for meg å få intervjue alle disse kjente menneskene.  Det beste med det var vel at jeg følte at jeg klarte å være profesjonell hele tiden, og ikke bli nervøs i det hele tatt. Maria Mena nevnte det faktisk, hvordan hun av og til møter på journalister som er skikkelig nervøse. Og at det først slo henne for en liten tid tilbake at det kanskje er mer naturlig at en journalist er nervøs for å møte henne enn omvendt. Hun har tross alt blitt en ganske godt etablert artist/kjendis. (hun presiserte forresten også at hun ikke synes jeg virka nervøs) Jeg skulle egentlig tatt en prat med Maria på lørdagen og, men da var det diverse trøbbel med kostyme og utstyr som gjorde henne stressa, så hun ville vente litt med intervjuet. Men det hadde jeg dessverre ikke tid til, så da måtte jeg rett og slett bare la være å ha henne med i lørdagsrevyreportasjen.

Saka til revyen ble redigert sammen fortere enn den vel egentlig burde ha blitt, men slik går det når man ikke har mer tid. Jeg var egentlig ikke helt fornøyd med den selv, og skulle veldig gjerne ha hatt en time til med redigering. Men jeg fikk skryt fra dagsrevyeredaksjonen, så da må det vel ha vært godt nok. Jeg får vel være fornøyd med det!

Du kan se reportasjen her.

Jeg var alt for tidlig ute fordi jeg skulle ha med meg sykkel på flyreisen og tenkte at det tok litt tid å få ordnet. Men det gikk smertefritt, og da satt jeg der med over en time å slå i hjel før flyet skulle gå. Litt leselektyre, kanskje en dagens næringsliv lørdag, kunne passe, tenkte jeg. Og gikk til kiosken og fant et eksemplar. Stilte meg i kø for å betale lesegildet. Spanderte på meg selv en kopp kaffe med det samme. Men kaffen måtte jeg hente selv i kafeteriadisken rett ved siden av. Der var det bare automatkaffe igjen, og det sto ti mennesker foran meg i køen, og alle skulle selvfølgelig ha kaffe, så jeg kunne ikke bare snike meg foran dem og ta koppen jeg allerede hadde betalt for heller. Så da sto jeg i kø igjen da, og når kaffeautomaten kom innenfor rekkevidde, fylte jeg koppen min og snudde meg for å gå. I det jeg tar første skritt hører jeg et lite gisp, ett raskt inntrekk av pust. Jeg titter over skulderen min og ser en middelaldrende dame som ser forskrekket på meg, og kikker raskt bort når hun ser at jeg ser på henne. Jeg skjønner ikke hva som er galt først, men så slår det meg at hun må tro at jeg ikke har betalt for den kaffekoppen jeg akkurat fylte. Litt irritert står jeg og venter på at hun skal konfrontere meg med det, men hun snur seg og hvisker til mannen sin istedet, som tar et kjapt blikk bort på meg og hvisker noe tilbake til kona. Jeg smiler til dem, og går og finner meg et bord for å nyte min betalte kopp kaffe. Våg å konfronter meg da, I dare you! tenker jeg mens den svarte drikken sakte vekker opp kroppen min. Men de tør ikke der de venter på flyet til varmere strøk. Peke når jeg går ombord i Oslo-flyet, tør de derimot fint. Jaja, da har jeg i hvert fall gitt noen norske sydenturister noe å snakke om i varmen. Kanskje reddet et skrantende ekteskap til og med.