I vinden på vei mot toppen

Jo, jeg er tilbake, og nei, jeg er ikke forfrosset. Møtet med Norges høyeste fjell ble en flott og herlig opplevelse!

Torsdagen oppe på Galdhøpiggen ble en vindfull affære selv med gode klær. Det ble fort klart at jeg hadde litt tynne hansker, men samtidig måtte jeg kunne operere kamera, så jeg hadde ikke så mye valg. Det gikk greit ved å stappe hendene i lommene hver gang jeg ikke filmet.Hvordan det gikk med barna skal jeg ikke røpe her, da synes jeg heller at du burde ta en titt på reportasjen som gikk i lørdagsrevyen! (klikk på lenka og du får opp tv-innslaget)

Redigeringa av dette innslaget gikk veldig greit, til tross for ufattelige mengder med materiale. Jeg hadde vel i overkant av to timer med råopptak. Saken ble på litt over tre minutter. Til sammenligning kan jeg si atjeg vanligvis har ca en halvtime med råmateriale til en 2 minutters sak(dette varierer VELDIG, men i snitt er det ca 30 minutter) Første versjon var ferdig alt klokka 12 fredag, og klokka 3 var den endelige versjonen klar.

Alt i alt en kjempetur med innmari flotte unger og hjelpsomme foreldre. Jeg håper at det ikke blir lenge til jeg får sjansen til å dra på en lignende tur igjen!