Typisk kinesisk

Eller: Hvordan pensjonistene i Kina tilbringer dagene sine, hva man ikke burde betale for en middag og hvorfor man skal prute.

Del 1 av reisen kan du lese ved å trykke her

Gymnastikk, OL, perlefabrikk og mer gymnastikk

Morgengymnastikk med sverd

Dag 4. Telefonen ringer klokka 7.30. Det er litt tidlig til å være ferie. Men vi skal rekke noe. Morgengymnastikken. Frokost først, så ut i bussen. Småsover litt på veien, får ikke helt med meg hva guiden sier. Tror han prøver å lære oss noen kinesiske ord. Har lest i guideboka og kan dem allerede. Ni hao, pijuu, che che. Hei, øl, takk. Men så våkner jeg til. Bussen er fremme, og vi spretter ut. Vi er i Ritan Park.

Hva skjer så i en park i Kina? Klokka er litt før 9, og pensjonistene(og noen yngre) driver morgengymnastikk i parken. Vi ser mange forskjellige former, både med sverd og uten, dansende, lekende, lystige. Det er ganske morro, og jeg tar meg i å tenke at dette burde vi hatt i Norge og!

Apekatter?

Forresten så er de ikke så opptatt av HMS som vi er i Norge. Trærne i parken måtte trimmes, og de var høye. Men gartnerne satt høyt der oppe og kappa grener, uten at sikkerhetsliner så ut til å være i særlig bruk. Når de skulle klatre ned, så de faktisk en smule nervøse ut.

Ut av parken igjen, inn i bussen, og full fart mot Fugleredet. Denne berømte OL-stadionen. Men det første vi legger merke til, er hotellet rett ved siden av, som er vannvittig høyt og stort. Så ser vi “Beijing 2008″-logoen overalt.

Inne i fugleredet

Et stort bygg står foran oss, men det er ikke fugleredet, men et annet olympisk bygg som jeg ikke er sikker på hva het. Med en gang vi går forbi hjørnet på denne, så ser vi det vi dro hit for. Fugleredet. Det er en imponerende stadion sett utenifra, det må jeg si. Men enda mer imponerende er området rundt.  Store veier med enorme lyskastere, åpne plasser, og det olympiske tårnet som står og “overser” det hele.

Det olympiske tårnet

Selve fugleredet var gjort om til en turistattraksjon. Den er visstnok alt for dyr til at noen av de lokale fotball- eller idrettslagene kan bruke den som hjemmebane. Så nå blir den bare leid ut til spesielle arrangementer, og er ellers åpen for turister. Det kosta 50 yuan(tilsvarende 49 kroner og 50 øre) å komme inn, en helt akseptabel pris. Fugleredet er stor og fin og sånn altså, men på innsiden så er det nå engang bare en stadion da. Nei, jeg må innrømme at jeg ikke tenkte sånn da jeg sto der. Jeg tenkte at nå, nå er jeg ute på den banen hvor noen av verdens største idrettsutvøvere har tatt OL-medalje. Kanskje litt merkelig å tenke slik, men det gjorde jeg nå! Også måtte jeg selvfølgelig kjøpe OL-t-skjorte. Men noen OL-hatt fant jeg ikke(jeg har Lillehammer-hatten og tenkte å henge opp Beijing-hatten ved siden av)

Videre dro vi til en perlefabrikk, og ble vist hvordan de tok ut perlene fra østersene. Ikke så veldig spennende må jeg inrømme, men når vi etterpå ble vist opp i perlebutikken, så ble de som bare ville sitte og hvile plassert ved et bord og servert te og en form for schnaps. Smart salgstriks!

Puh, dette har vært en lang dag, ja! Og ikke er den over enda. Vi dro innom perlemarkedet, som ikke bare selger perler slik navnet tilsier, men alt mulig. Små boder er satt opp inne i et flere etasjer stort senter. Så går du rundt der, og blir dratt og ropt på av selgerne som gjerne vil at du skal kjøpe av akkurat dem. Litt slitsomt, og litt morro. Og prute kan man gjøre på alt. Men jeg var veldig dårlig denne første dagen, og endte opp med en t-skjorte til 100 yuan, og et Arsenal-draktsett(fake, selvsagt) til 120. Alt for mye! Det gikk mye bedre neste dag, men det kommer jeg tilbake til.

Til sist denne dagen, etter å ha spist middag(på snurrebord som alltid), så vi på en forestilling: “flying acrobatics”. Svært underholdende og imponerende scenografi!

Pruting, hårklipp og byvandring

Kinesiske sedler

Femte dag i Beijing var satt av til egen aktivitet. Derfor ble den ganske mye roligere enn de andre dagene, men det passa i grunnen veldig fint. Rett etter frokost dro vi til silkemarkedet(og heller ikke her er navnet betegnende for hva som blir solgt) hvor vi heldigvis slapp å bli trukket, dratt og slitt i av selgere. En spesiell avtale var inngått med en av klesbutikkene der, og vi fikk en ferdig nedpruta pris på alt. Den prisen var sikkert ikke den beste man kunne fått, men den var billig for oss! 100 kroner for en genser eller bukse, 20 for en t-skjorte og 10 for en bokser. Kvaliteten var selvsagt ikke helt på topp, men til den prisen så tåler man det. Et par timer senere lå det en stooor haug med klær i et hjørne av butikken, som kosta totalt noe slikt som 4 000 yuan. To nye kofferter måtte vi også kjøpe for å få med oss alt dette.

Hotellrommet ble fullt av klær

En taxitur senere var vi tilbake på hotellrommet for å lempe fra oss alt tøyet. Som du ser, ble det ganske mye! Men vi hadde vært smarte og bare tatt med oss tre kofferter ned, så da kunne vi ta med oss fem tilbake og fylle opp med suvenirer og klær.

Så gikk vi ut for å få oss noe lunsj. Vi endte opp på en restaurant hvor de ikke skjønte noe særlig engelsk, og tegnspråk var nyttig å bruke. Tilfeldig mat ble bestilt, men, så rart, den var kald! Det var helt ok mat, men litt overraskende at den ikke var varm.

På vei tilbake til hotellet gikk vi forbi en frisør(vi gikk vel egentlig forbi mange av dem) og jeg og lillebror bestemte at vi skulle klippe oss. 80 yuan skulle de ha for klipp, hårvask og styling. Imens fikk mor en times massasje.

På kvelden spiste vi middag på hotellet, i den fine restauranten på toppen. Den gikk rundt og rundt, slik at utsikten hele tiden forandret seg. Dette måltidet kostet 250,- per pers, i motsetning til de 20-60 kronene vi hadde betalt ellers. Var det verdt pengene? Tja, egentlig ikke. Koldtbord er som oftest veldig godt, men hvis vi ser bort fra sushien og desserten var det ikke noe fantastisk mat. Laksesushien var nesten verdt prisen alene da, men den kan man helt sikkert få andre steder også. Nam!

Keramikkkunst, den kinesiske muren og gatemat

Maling av krukke

Den sjette dagen i Kina, og den kanskje viktigste severdigheten på hele turen: Den kinesiske muren. Hvis jeg husker rett, så var det omtrent 45 minutter å kjøre med bussen fra byen og ut til den delen av muren vi skulle til. På veien stoppet vi innom et messing/maleverskted. De brente potter og andre ting dekket av messing med en unik brenneteknikk, og var stolte av det. Jeg var ikke særlig imponert, må jeg innrømme. Akkurat på denne fabrikken tror jeg var eneste gang under hele oppholdet i Kina at jeg faktisk kjeda meg litt.

Tre boder på markedet

Muren neste! Men nei, ikke enda. Vi kjørte under muren med bussen og kunne se den gjennom vinduet vårt. Stoppe gjorde vi ikke, for vi skulle til en liten landsby(med bare 300 000 innbyggere) og spise lunsj hos en familie først. På veien dit stoppet vi innom et lokalt landsbymarked. Det var morsomt å se hvordan et marked som ikke var laget til for turister så ut!

På landet i Kina

Inn i bussen igjen, og noen minutter senere var vi i en bitteliten landsby på landet. Vi ble vist inn i et av husene og til to store bord som såvidt fikk plass til alle sammen. En matrett husker jeg spesielt godt fra den lunsjen: maisbrødet. Veldig gult og godt! Vi spiste dessverre ikke sammen med de som bodde der, men bare hos.

Og så, endelig, den kinesiske muren! For et byggverk! Lang, stor, høy, og, vel, alt du har hørt om den er sant.

Muren

Bada Ling het den delen av muren som vi besøkte. Vi gikk selvfølgelig et stykke langs den, eller oppover, for å være nøyaktig. De første hundre meterne var det ganske mange andre turister der også, men det tynnet seg fort ut etterhvert som vi gikk oppover, og vi var faktisk helt alene til tider.

Det å gå langs der og se utover gir en utrolig herlig følelse. Om jeg skal sammenligne det med noe, så må det være som å gå på toppen av et fjell med utsikt til mange andre fjell og fjorder under deg. Du blir litt overveldet av storheten i det, liksom. Men det spesielle med muren er jo at den er menneskeskapt, og det er…vel, sykt.

På kvelden gikk vi ut i Beijing for å finne noe å spise. Vi gikk fra hotellet gjennom hutongene(gamle boligstrøk, eller gamlebyen) og etter å ha gått i nesten en time, for det er stor avstander i Beijing, så vi en hel gate med matboder tett i tett. Der serverte de all mulig rar mat, blant annet blekksprut og sjøhester. Men det var ikke så fristende å prøve ut noe der(vi pleier ikke være så feige vanligvis, men akkurat dette ble for mye). Vi endte opp på en restaurant ca. 100 meter fra hotellet i stedet, og hadde kanskje det beste måltidet i Kina foreløpig. Spesielt kylling i sitronsaus var innmari godt.

Og med det var dag 6, og del 2 av reisen, over. Les tredje,og siste del av reisen her!